Pappa er

Alene. Dagslys. Skolesekk på gulvet ved siden av Jentungen.

JENTUNGEN

Pappa er – pappa er –

Pappa er frihetskjemper.

Og det er bare fordi, derfor –

Maryam i klassen er så spiss.

I øynene og i fjeset.

Hun sa at jeg ikke fikk smake på hasselnøttene hun hadde med seg fordi faren min er kjeltring, og jeg vet at mamma sier at vi ikke skal si noe, men Maryam, hun bare stirrer sånn på meg og det er akkurat som om hun skyter med øynene, og så delte hun ut enda en runde med hasselnøtter til de andre jentene, alle de andre, enda jeg ikke hatt fått en eneste, og så kikka hun på meg med fakkelblikket sitt, og da sa jeg det inni meg.

Jeg sa det ikke høyt.

Det ville jeg ikke gjort.

Aldri i livet.

Men inni meg hviska jeg det.

Pappa er frihetskjemper.

Og så sa jeg høyt mens jeg stirra tilbake inn i flammefjeset hennes:

Det er du som er kjeltring.

Og så sprang jeg.