Utdrag fra teaterstykket Internert:
(eadni = mor)
UNGGUTT
Vet du hva jeg tenker når jeg sitter der i timen, eadni?
Han skolemester spør oss om elver i Europa, men jeg tenker på bakken opp her og vannene, og jeg spør meg hvordan man forteller om dem på deres språk, på norsk, hvordan snakker man om fisken, hva kaller man den røyken som stiger opp av elva midt på natta på sensommeren, har den navn?, og jeg tenker at det her er primitive lappspråket vårt jammen meg har masse ord som det der store flotte gilde norskspråket deres ikke har. Og jeg tenker at naturen her, eadni, fjellet og elva, holder hender med ordene vi bruker og at det fattigslige lappspråket vårt har så mange farger og måter som ikke det der kongens norske språk har.
(eadni = mor)
UNGGUTT
 |
| Ganda av John Savio |
Han skolemester spør oss om elver i Europa, men jeg tenker på bakken opp her og vannene, og jeg spør meg hvordan man forteller om dem på deres språk, på norsk, hvordan snakker man om fisken, hva kaller man den røyken som stiger opp av elva midt på natta på sensommeren, har den navn?, og jeg tenker at det her er primitive lappspråket vårt jammen meg har masse ord som det der store flotte gilde norskspråket deres ikke har. Og jeg tenker at naturen her, eadni, fjellet og elva, holder hender med ordene vi bruker og at det fattigslige lappspråket vårt har så mange farger og måter som ikke det der kongens norske språk har.
Eadni, jeg sier vel ikke det til skolemesteren.
Eadni, jeg vet da å holde munn.
Eadni, du vet at jeg tier stille når jeg skal.
Eadni, eadni.
Jeg vet hvorfor jeg sitter bakerst i klasserommet, eadni.
Men jeg hører etter.
Alt som skolemester sier, gjør sønnen din, du gánda.
Du skal se hvor lydig og god jeg er, eadni.
Du skal se hvor rank i ryggen jeg er, og hvor fint og flott jeg svarer dem der på det kongelige språket deres.
Eadni, jeg er god gutt.
Eadni, jeg er flink.
Og bry deg ikke med det karakterkortet, for ingen av lappene får de beste karakterene. Eadni, da må man sitte på første rad og snakke uten at det der dyrebare språket deres gynger opp og ned for hvert ord, og man må hvert fall ikke finne på å si noe på noe annet enn det dere dyrebare kostelige flotte språket deres.
Nei, nei, eadni! Ikke bli redd!
Jeg er god gutt, eadni!
Jeg hører etter, eadni!
Jeg sverger på gården og båten, eadni!
Jeg sverger på multebærmyrene og gudesteinen, hører du, eadni?
Jeg lover, jeg er god.
Eadni, jeg vet da å holde munn.
Eadni, du vet at jeg tier stille når jeg skal.
Eadni, eadni.
Jeg vet hvorfor jeg sitter bakerst i klasserommet, eadni.
Men jeg hører etter.
Alt som skolemester sier, gjør sønnen din, du gánda.
Du skal se hvor lydig og god jeg er, eadni.
Du skal se hvor rank i ryggen jeg er, og hvor fint og flott jeg svarer dem der på det kongelige språket deres.
Eadni, jeg er god gutt.
Eadni, jeg er flink.
Og bry deg ikke med det karakterkortet, for ingen av lappene får de beste karakterene. Eadni, da må man sitte på første rad og snakke uten at det der dyrebare språket deres gynger opp og ned for hvert ord, og man må hvert fall ikke finne på å si noe på noe annet enn det dere dyrebare kostelige flotte språket deres.
Nei, nei, eadni! Ikke bli redd!
Jeg er god gutt, eadni!
Jeg hører etter, eadni!
Jeg sverger på gården og båten, eadni!
Jeg sverger på multebærmyrene og gudesteinen, hører du, eadni?
Jeg lover, jeg er god.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar