Det er et av disse øyeblikkene, tenker hun, et av disse sjeldne øyeblikkene hvor man har gått seg vill og ikke lenger vet hvor man er, men hvor man, når man løfter blikket, tenker at man har kommet rett, og så er det, tenker hun, et av disse stille øyeblikkene hvor alt beveger seg og hun står stille, det er et
av disse øyeblikkene full av pustetid, og tomme for ord, eller fulle av ord, men ikke hennes, andres, dansende, møtes, fyker fra hverandre, og et blikk på andre siden, og det er et av disse øyeblikkene hvor fargene bytter plass, stjeler fra hverandre, mister form, finner ny, det er et av disse øyeblikkene hvor hun hører sin egen stemme bli fjernere, og kjenner øynene vokse, og blikket, og hvor hun ser hans blikk også der det ikke er, og tenker at ro i bevegelse er noe eget.
